Foto: John Lydon – Steve Pyke/gettyimages

Samfunnsoppgaven til pressen er beskrevet i «Vær Varsom-plakaten». Den inneholder retningslinjer de fleste redaksjoner skryter av å følge.

I den ensidige dekningen mange medier har valgt å følge så er det et inntrykk som sitter igjen etter at Sylvi Listhaug velger å gå ut av regjeringen.

Pressen har ikke løst sitt samfunnoppdrag med å la alle sider av en sak få komme frem.

Presset på en kvinne som nylig fødte lyktes.

Etter å ha blitt mobbet fra talerstolen i Stortingen fortsatte mobbingen i norsk presse, hvor en ensidig publiserer fra holdninger til motstandere av statsråden. At statsråden hadde støtte i store deler av de sosiale medier, og andre deler av samfunnet, blir kommunisert negativt, eller bare ikke nevnt.

Hetsen av Listhaug mobiliserte godt voksne mennesker til å sende blomster og møte opp utenfor Stortinget for å vise sin støtte. Over 30 tusen skrev under på et nei til mistillitsforslag. En kampanje som ikke var en del av facebook verden

Facebooks rolle.

På facebook så ble føringen lagt med å styre en innsamling i oppdateringer på nyhetsfeeden. Hvor mange som følte seg forpliktet til gi for at navnet skulle dukke opp, eller kanskje ennå verre, ikke dukke opp, blir spekulasjoner.

Men tenk litt gjennom det. Å skrive under på en underskriftskampanje gir ingen feedback på facebook. Allikevel gjorde mange det.

Hvorfor ble det ikke kommunisert?

Samfunnsoppdraget

Hovedstrømsmedia bedriver ikke med det de sier de skal. De forsøker styre informasjon og ikke melde om faktiske forhold. Forhold som en kan mistenke ambisiøse redaktører for å underholde for å ikke påvirke i feil retning.

Som at en gjeng med drittunger stiller seg opp og roper rasister og nazister, og holder opp plakater om at de ikke kommer til ordet, under markeringen foran Stortinget.

Noe de ikke gjorde det denne gangen, for det ble for flaut, til og med for hovedstrømsmediene.

For å kommentere de faktiske forholdene. At det var en mørkhudet kvinne som uttrykte støtte til Listhaug, mens en gjeng møkkete drittungene ropte rasister.

Listhaug er en ekte punker!

Som den observante leser av Ymte vet så er punkbevegelsen min bevegelse. Jeg vokste opp i den og den  har ingenting med det drittungene forfekter i dag.

Det er ikke mye punk i å følge hovedstrømsmedier og skjelle ut en kvinne som jo driter i hva andre mener og sier det hun tror på. Hun er seg selv.

Det er hva punk er. Så den største punkeren av alle er Listhaug. Ikke den karikerte forsamlingen som driver og følger hovedstrømmen.

Vel, jeg har en opplysning til slutt. En ekte punker lar seg ikke mobbe, så det skal bli en spennende stortingsperiode frem til neste valg. Med Listhaug i tinget!

Les mer om: Generasjon identitet.

Følg Ymte.no