Medie(r24)kritikk

FOTO: Fiksfaksimile fra faksimile fra Aftenposten i Medier24.

Trolig er journalistfaglig inkompetanse det største problemet mediebransjen står overfor i dag. Politiske ansettelser og politiske broilere som illuderer i rollen som redaktører og journalister skaper for mye turbulens. 

Når nær sagt alle medier fylles opp til bristepunktet av politiske ansettelser, med bånd til venstresiden og kommunismen, så blir det et troverdighetsproblem for mediene. Videre blir dette et stort problem med forholdet til enkelte kilder. Hvem vil vel betro informasjon om en sak til journalister man ikke stoler på av politiske årsaker? Ikke jeg. Ingen jeg kjenner.

Venstreaktivist Gard L. Michalsen er et epletypisk eksempel på en person som har blitt kvotert inn i mediebransjen av politiske årsaker. Med tette bånd til aktivistnettsteder som Radikal Portal og kommunismen, har veien til redaktørstolen vært meget kort for Michalsen. Han har fått er karriere servert på et sølvfat gjennom politiske kontakter.

Noe som i og for seg ikke nødvendigvis er et problem, da mediene skal gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Kommunister skal også representere dette mangfoldet. Men når det blir for mye av det gode så blir det problematisk.

Skaper mistillit

Gruppen som kaller seg Den Nordiske Motstandsbevegelsen er trolig en av de miljøene som har minst tillit til norske medier. Gjerne omtaler de mediene som «løgnmediene». Noe ingen kan klandre dem for å gjøre. All den tid norske medier består av venstreaktivister som har personlige og politiske interesser i å presentere et gitt narrativ.

En aktivist i Motstandsbevegelsen som jeg snakket med for et halvt år siden, fortalte meg at vedkommende gjerne skulle snakket med mediene om en ikke-politisk sak. Men fikk seg ikke til å gjøre det, fordi tilliten til at mediene vil opptre profesjonelt er borte.

Her er nemlig kjernen av problemet. Norske medier har gjort veldig mye for å skape en sterk mistillit mot mediene hos en del av befolkningen. Når folk kvier seg for å kontakte mediene med informasjon, fordi de ikke stoler på den venstrevridde pressen, så er det en medieskandale. Enten mediene aksepterer det eller ikke.

På samme måte er det når redaktøren av Oppland Arbeiderblad går hardt ut mot enkelte politiske grupper, basert på politiske egeninteresser. Sånt virker ødeleggende for medienes integritet i samfunnet.

Videre har vi alle eksemplene på hvordan venstreorienterte mennesker i mye større grad gis mulighet til samtidig imøtegåelse og tilsvarsrett, enn hva høyreorienterte mennesker får. Når venstrevridde ikke får mulighet til samtidig imøtegåelse og tilsvarsrett så blir det månelyst, men når høyreorienterte opplever det samme så er det stille.

Problemet kommer av journalistfaglig inkompetanse. De forstår ikke hva de holder på med.

Skjellsord og stigmatisering

Siste tilskudd fra «bransjenettstedet» Medier24 er en tekst som kritiserer Aftenposten for å presentere noe de kaller et høyreradikalt miljø i Norge. Noe Aftenposten gjorde på en god måte, med en minidokumentar.

Men når Medier24 skal illudere i rollen som mediekritikere, så skjer det med skjellsord og stigmatisering. Vedkommende som ble omtalt i saken til Aftenposten, omtales av Medier24 som «voldsforherlingende» og som «grums». Ikke veldig saklig, og ikke veldig profesjonelt. Noe som kommer av at skribentene til Medier24 er aktivister, og ikke legitime kritikere. Vedkommende som fremmer kritikken har heller ingen mediefaglig kompetanse. Hun jobber som flyvert. I tillegg er hun tilknyttet organisasjonen «Antirasistisk Senter» og aktivistnettstedet Radikal Portal – i likhet med Gard L. Michalsen.

Når Medier24 ikke er åpne om bakgrunnen til sine egne skribenter, så skaper dette i seg selv et troverdighetsproblem. De som har delt og likt teksten til Medier24 i sosiale medier er for det meste venstreaktivister selv. Altså personer som har sterke politiske egeninteresser i å hetse og hate politiske motstandere på høyresiden.

På mange måter har Medier24 omtrent like mye troverdighet i sin kritikk av Aftenposten som om Adolf Eichmann skulle vært «religionskritiker» og kritisert jøder. Med andre ord er de politiske egeninteressene for sterke til at innholdet kan tolkes som nøytral og saklig kritikk.

Aftenposten på sin side har parkert den såkalte kritikken til Medier24 kraftig, med å opplyse om avisens samfunnsoppdrag. Samt poengtere mye av det jeg har nevnt ovenfor. Nemlig at mediene skal være informative og ikke normative.

Å kaste den første stein

Ymte.no er kjent for å være kontroversielle. Vi publiserer saker uten filter, og vi tar ikke fem øre for å gå nye og underlige veier hva gjelder sjanger, innhold og meninger. Men vi er ikke så pretensiøse at vi later som om vi er nøytrale. Noe vi på ingen måte er. Ymte.no har slagside politisk, akkurat som andre medier. Forskjellen er bare at vi er helt åpne om det.

Videre har Ymte.no bedre tilgang til en del kilder, som de andre og mer konvensjonelle mediene ikke har. Nettopp fordi vi ikke etterstreber å være politisk korrekte, eller å fronte et gitt fastsatt narrativ.

Selv er jeg en kontroversiell personlighet. Både på grunn av mine meninger, og måten jeg ytrer disse på. Men jeg legger ikke skjul på hva jeg mener – og viktigst av alt – jeg later ikke som om jeg er noe annet enn hva jeg er.

Likevel skal Ymte.no være varsomme med å kritisere andre. Vi har publisert en del stoff som har skapt kontrovers i et presseetisk perspektiv. Men dette har vært gjort helt bevisst. Gjort i den hensikt å vise hvordan enkelte aktører i norske medier ikke liker smaken av sin egen medisin. Egentlig en ganske interessant affære, men det er en annen sak.

Likevel er vi trolig i en posisjon til å omtale Medier24 som lite troverdige i sin kritikk av Aftenposten. Når Medier24 er styrt av en kjent aktivist, som ansetter andre aktivister i samme miljø som han selv vanker på fritiden, så er det høyst kritikkverdig. Altså, ikke nødvendigvis kritikkverdig i seg selv, de har jo ytringsfrihet som alle andre. Men problemet oppstår når de later som om innholdet er nøytralt og uavhengig. Noe det på ingen måte er.

Gard L. Michalsen burde virkelig gå litt i seg selv – og vurdere om han bør være ærligere om bakgrunnen til skribentene han benytter seg av – samt være ærligere om sin egen bakgrunn. For å på den måten få politiske og ideologiske egeninteresser frem i lyset. Noe som ville gjort underverker for troverdigheten til Medier24.

Følg Ymte.no