En skal stelle godt med arbeidet sitt

The following two tabs change content below.

Geir-Are Valle

Skribent og systemforvikler.

Latest posts by Geir-Are Valle (see all)

Min bestefar som kommer fra en familie med intellektuelle i Nord Norge
(lærere), giftet seg med bestemor som er fra en fiskefamilie. Bestemors
far drev klassekamp og  organiserte fiskeriarbeidere i tiårene før
krigen. Han møte mye motstand fra eliten (væreierne). Noe han lyktes med
å overvinne og ble sittende som ordfører for AP i over 18 år. – Jeg
kommer altså fra den sosialdemokratiske overklassen. Den som ble de nye
lederne, og tok ansvaret for vanlige folks livsvilkår etter krigen og
utformet de systemer som gjelder i velferdsnorge i dag. – Jeg har dype
røtter i den og i barneårene satt jeg med ørene på stilk og lyttet til
diskusjoner mellom bestemors brødre og andre samfunnsengasjerte i et
barskt fiskerisamfunn ytterst i Lofoten.

Bestefar, eller far som vi barnebarna kalte han, kom aldri så langt som
til å bli lærer. På vei til Bergen for å gå på lærerskole havarerte
hurtigruten og i sjokktilstand ble han værende på en gård i nærheten av
havaristen. Krigen startet og far ble på dette gårdsbruket igjennom hele
krigen og snakket aldri om den tiden siden. Han levde sitt liv som
arbeider i forskjellige yrker og døde like etter pensjonsalderen.
Bestemor døde et år etterpå av det som må sies å være sorg. De var
sammen fra tidlige ungdomsår i et forhold som tålte adskillelsen i
krigsårene og mange utfordringer siden.

Far hadde et stort utvalg av ordtak, ofte finurlige og slike som du må
tenke litt på før du oppfatter budskapet. Inneholder er hva en må kalle
en spissa livskunnskap, og det er særlig et som jeg bruker ofte fordi
det passer i så mange beskrivelser av de systemer som virker etter denne
hensikten: – Å lage sine egne arbeidsoppgaver! Jeg hørte det første gang
da vi var på en biltur (far elsket å kjøre bil) og vi passerte en bil
fra veivesenet (mesta), og det sto en gubbe og hakka i veien på noe: «De
steller godt med arbeidet sitt» sa far.

Jeg forsto at han mente de bedrev noe som ikke var nødvendig, altså noe
de gjorde for å ha noe å fylle arbeidsdagen med. Mange av de organismene
som virker i samfunnet i dag er slik. Systemer som ved hjelp av
egenproduksjon av problemer opprettholder sin berettigelse. Et godt
eksempel finner en i korrupsjonssaken mot Erik Jensen. Her er en
politimann mistenkt for å ha sørget for en jevn tilførsel av cannabis
til Norge igjennom årtier. Cannabis er det nest mest brukte rusmidlet i
Norge som omsetter for (om en anslagsvis sier at 8 promille av
befolkningen bruker 1000 kr i uka på det) for rundt 4 milliarder kroner
i året i Norge.

Disse pengene som Jensen var med på å sette i omløp har bidratt til en
aktivitet som tjener de kriminelle systemene, men også denne organismen
som politi, fengsel og behandlingsapparat er. Alle som har sine
arbeidsoppgaver etter narkotikalovgivningen lever av denne ulovlige
omsetningen indirekte, og her vokser pengene til mange ganger mer.
Systemene bidrar i en stadig selvforsterkende undertrykking av mennesker
som først overdrar penger i organiserte kriminelle sine hender, før de
eventuelt «mislykkes» og blir arrestert og etterforsket ut fra sin
deltakelse i omsetningen og videre som klienter innen kriminalomsorg og
rusomsorgen. Mange blir deltakere i et system hvor de misbrukes som
inntekt fra begge sider av gjerdet.

«En skal stelle godt med arbeidet sitt» Er det ikke det Eirik Jensen
mistenkes for å ha bedrevet? Nå skal en ikke bare se til denne opplagte
årsak og virkningsmekanismen, for hvor kommer alle disse menneskene fra,
de som forbruker og opprettholder markedet for ulovlige stoffer?
Narkotikamafiaen kan det hevdes, og det kan stemme godt sett i parallell
til alkoholforbudet som den amerikansk mafia vokste seg sterk på,
oppstår fordi det finnes etterspørsel etter en ulovlig vare. I
organisasjonen vil sterkere motstand, møte sterkere organisering og det
forklarer hvorfor stoffer er i omløp, men ikke hvorfor folk vil ha de.

Bob Marleys sier i «redemtion song» at slavene hentes fra en bunnløs
dam, og det kan godt være slik. En bunnløse dam som fylles opp fra
barnevern, skole, psykiatri og et samfunn som løfter en advarende
pekefinger. Om du vil at ungdommer ikke skal prøve noe så skal du ikke
advare de mot det. Det burde være innlysende! Autodidakt grunnleggende
barnepsykologi er som følger: Vil du at barnet skal spise noe, så ikke
si at det er godt, si heller at dette er noe du ikke liker så du trenger
ikke smake på det, mens du selv gjør det.

Det drives ungdomsarbeid, psykiatri og rus-omsorg i skjønn forening. Alt
for å understøtte et behov for behandling av avvik i systemet. Her
trenger en ikke ha problemer, for om du kommer innenfor så får du hjelp
med å få det. I dette sosialdemokratiske helvete av problemløsing bygges
det nettverk av tilgjengelighet og omsetning. En tur på behandling og
straff er nettverksbygging, i rus/psykiatri -behandling finnes kunder,
så jada; «en steller godt med arbeidet sitt».

Del artikkel:
  • Utboks

    Du burde skrive artikler selv om de diverse tema du er opptatt av. I stedet for å spamme kommentarfeltene med ting som ikke har noe å gjøre med tema! Du ødelegger det som legges ut på Ymte, men det er vel meningen din.

    • Utboks

      Svaret var dessverre som forventet. Riktig god bedring.