Undermenneskets opprør

The following two tabs change content below.
Redaktør for Ymte.no

Latest posts by Johan Slåttavik (see all)

Begrepet «Untermensch» ble introdusert av tenkere som Lothrop Stoddard og Madison Grant. På engelsk blir det oversatt til sub-human. På norsk blir det undermenneske.

Trolig var den tidlige bruken av begrepet ment som en motsats til Friedrich Nietzsches «Übermensch».

La oss her bruke den norske versjonen av begrepet for enkelthets skyld.

Undermennesket som konsept og begrep ble senere videreutviklet av blant andre Alfred Rosenberg i tiden før og under andre verdenskrig. I ettertid har begrepet feilaktig blitt tolket som en kritikk av jøder, sigøynere og folkegrupper. Selv om Rosenberg i all hovedsak viste til datidens kulturelle marxister, og de sosiale problemene i Sovjetunionen som eksempler på undermenneskets destruktive natur.

Rosenberg mente i likhet med Stoddard og Grant at undermennesket finnes i og blant alle folkeslag og folkegrupper.

Undermennesket i Norge

Vi i Norge lever i et samfunn hvor straffedømte seksualforbrytere, narkotikalangere, voldsforbrytere og korrupte tjenere blir belønnet for sin delinkvente adferd.

Et samfunn hvor politikere som står bak massedrap på sivile i Libya blir ansett som sentrale i det vi kaller et demokrati. Et samfunn hvor det stupide og verdiløse blir opphøyet til noe verdifullt, imponerende og edelt. Hvor hovmod, grådighet, begjær, misunnelse, fråtseri, vrede og latskap blir sett på som ikke bare akseptable egenskaper – men som ønskelige egenskaper.

Et samfunn hvor løgnen og sladderet erstatter det objektive og sannferdige. Hvor materialismen erstatter virkelige og naturlige verdier som familie, kulturarv, identitet, samhold og tilhørighet.

Kort forklart lever vi i en verden hvor undermennesket og det subhumane er gitt definisjonsmakten for moral, etikk, holdninger og verdier.

Eksempler

Geniene ved norske universiteter og forskningsinstitusjoner blir hysjet ned, sammen med tenåringer som gjør det eksepsjonelt bra på skolen. Frem i offentligheten skal derimot bloggere som Sophie Elise. Som forherliger og idealiserer materialisme og plastisk kirurgi for unge kvinner.

Norges giftigste forbilde for tenåringsjenter, Ingeborg Senneset, blir gitt en gratis plass i offentligheten – hvor hun kan idealisere anoreksi. Blant annet gjennom intetsigende og selvsentrerte spalter i Aftenposten, og en selvsentrert pludrebok (om seg selv naturligvis). Livene til lettpåvirkelige norske tenåringsjenter er åpenbart ikke viktige nok til at de bør skjermes fra slikt.

Terrordømte Lars Gule blir opphøyet til en ekspert på ekstremisme, samtidig som forskere med faktisk kompetanse på området havner i andre rekke. Gule har flere ganger beviselig tatt grundig feil i sine ville antakelser. Blant annet om at mulla Krekar var blitt mer moderat. Kort tid før det famøse Krekar-intervjuet til NRK.

Narkotikakriminelle og gjentatte ganger straffedømte Kenneth Arctander Johansen blir belønnet for sine kriminelle handliger, med å få representere rusmisbrukerne han selv trolig har solgt narko til tidligere. De menneskene som Arctander Johansen har utnyttet gjennom narkotikasalg er det åpenbart ikke så nøye med. Hvorvidt disse lever eller har fått samme muligheter som dealeren sin er ukjent.

Den voldtektsdømte journalisten Trygve Strand Joakimsen blir belønnet med en god jobb i NRK. Mens den kvinnelige journalisten som tingretten fant ham skyldig i å ha voldtatt, ikke får de samme mulighetene – kun senvirkningene av et seksuelt overgrep.

Redaktør Erik Sønstelie i Oppland Arbeiderblad blir belønnet med falsk sympati og forståelse, etter at han knuste troverdigheten til egen avis med å invitere til en politisk demonstrasjon, hvor politifolk ble skadet. Hvor han attpåtil forsynte demonstrantene med uniformering og effekter prydet med avisens logo. Sønstelie beholder til alt overmål jobben sin som redaktør.

Materialisten og humanisten Didrik Søderlind møtes med sympati og «forståelse» når han blir opplever harde ord fra mennesker han gjennom mange år har hengt ut, stigmatisert og aktivt spredt løgner om.

Bloggeren Gard Michalsen, som lever av å produsere falske nyheter og drive subversiv virksomhet, er ironisk nok identisk utad med nazistenes nidbilde av «Der Untermensch». Se gjerne bildet øverst i denne teksten.

Å leve i undermenneskets samfunn

For å holde ut i et samfunn preget av undermenneskene er det en god begynnelse å se dem for hva de egentlig er. Nemlig noe sub-humant og dypest sett verdiløst. Noe annet ville i beste fall være en høyst irrasjonell tilnærming.

Vi må forstå at det som er ansett som menneskelige verdier ikke eksisterer hos undermennesket. De fungerer på et lavere plan enn fullverdige mennesker. Ofte, om ikke alltid, er de en stor belastning på sine omgivelser. Tenk bare på hvilke belastninger disse figurene har påført sine nærmeste. Eller på samfunnet.

Å bli kvitt undermenneskene er en umulig oppgave. Nye blir født hver eneste dag, som en liten prosentandel av alle nyfødte.

Alt vi kan gjøre er å lære oss å leve med dem. Se dem for hva de egentlig er.

Del artikkel:
  • Per Sigvald Johansen

    Mye søppel vi gjerne skulle vært kvitt he i landet ja!

  • spirild2

    🙂

    Så sant, så sant.

    Livet. Vakkert og enkelt.

  • spirild2

    Å, bare så enkelt at jeg ikke fant den rette versjonen. Da får det holde med po-jama people, fra Mesteren.

    Det er faktisk første gangen jeg har hørt på en låt fra Iron, og den er også et mesterstykke på alle vis. Takk for den, egentlig

    Ellers går det mest i klassisk når hus og heim skal ha sitt.