I følge Frans de Waal, som har funnet fellestrekk mellom aper og mennesker, så er DNA 98 % lik vårt hos disse store apene.

Arvestoff

Sjimpansen og dvergsjimpansen er nærmere mennesket en de er gorillaen om en ser på arvestoffet (DNA), og de sosiale spillereglene internt i flokkene er svært gjenkjennbare.

(https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Martin_Kolberg_Det_norske_Arbeiderparti_(A)._Nordiska_radets_session_2010_(2).jpg), „Martin Kolberg Det norske Arbeiderparti (A). Nordiska radets session 2010 (2)“, Excerpt, https://creativecommons.org/licenses/by/2.5/dk/deed.en
Johannes Jansson/norden.org

Alison Cronin som har arbeidet med sjimpanser i Zoo forteller i «What Can Chimps Teach us About Politics» i BBC at hann-aper bruker attitude for å bevare sjefsrollen. Men ikke alle er like høylytte og utagerende. Noen er sluere og danner koalisjoner for å ha makten.

Gamle hanner bringer unge hanner frem som ledere og Frans de Waal som har studert sjimpanser i villmarken forteller i samme program om aper som har hatt makten i en flokk i opp til 12 år. Sjimpansen lever rundt 40 år i villmarken.

Koalisjoner

Måten de bevarer kontrollen i flokken på er innynde seg hos hunn-apen med å vise omsorg for barna. De sørger også for å ha en gruppe med andre hanner runt seg.

Hanner som blir nye ledere og styres av den egentlige sjefs-apen.

Hersketeknikker

Creative Commons Zero (CC0) license

Hvis en hann skiller seg ut så angripes han av alle hannene i flokken. Hos bonobo apene så er de litt mer finurlige. Bonobo- apen bruker sex som sosialt virkemiddel.

Hunn-bonoboen sosialiserer seg og demper konflikter seg imellom med å gni kjønnsorganene mot hverandre, mens hann-bonoboen viser frem penis for å bli masturbert.

Nå er dette hos den mindre apen bonobo og ikke like vanlig hos den større primaten sjimpansen. Men det har blitt observert denne form for promiskuitet hos ennå større aper.

Følg Ymte.no