Bitcoin: Skivebom i Dagens Næringsliv

Norsk hovedstrømmedia er ikke kjent for nøytral og seriøs dekning av kryptovaluta. Dagens Næringsliv (DN) publiserte i går nok en elendig kommentar på teknologien. Norske journalister er enten inkompetente eller farlig forutinntatte.

Dagens Næringsliv baserer sin artikkel på en “ekspert” kommentar i The New York Times av nobelprisvinner Paul Krugman. I artikkelen argumenterer Krugman hvorfor han mener kryptovaluta ikke er “liv laga”.

Krugman har i det siste blitt diskreditert for sine spådommer om den amerikanske økonomien, som han mente ville kollapse under Trump sitt presidentskap. Men nok om det…

Ankepunktene til Krugman mot kryptovaluta som betalingsmiddel er høye transaksjonskostnader, og at kryptovaluta ikke er koblet til noe annet. Det er noe sant i begge disse punktene, men konklusjonen at kryptovaluta derfor er “totalt verdiløs” er helt feil.

Transaksjonskostnader

Høye transaksjonskostnader var et blaff i kryptovalutaenes levetid. Dersom man ser på den gjennomsnittlig transaksjonskostnaden for Bitcoin fra 2011 til idag ser man at denne jevnt over har vært svært, svært lav. Ja, så lav at det tilnærmet har vært gratis å sende og motta Bitcoin.

Bitcoin transaksjonskostnad (USD). Kilde: https://bitinfocharts.com

Fra sent 2017 til tidlig 2018 spratt derimot transaksjonskostnadene i været. Denne økningen skjedde samtidig som to andre hendelser: en dramatisk økning i spekulativ handel av Bitcoin og en uenighet mellom bitcoin utviklere som førte til en deling av Bitcoin i to ulike blokk-kjeder (Bitcoin Core og Bitcoin Cash). Delingen (eller “fork” som det kalles) førte til et direkte angrep på Bitcoin Core i form av falske transaksjoner. Dette økte transaksjonskostnadene for alle og var ment å lamme Bitcoin Core slik at valutaen i praksis ble ubrukelig. Denne “Denial of Service” taktikken mislykkes og vi er nå igjen på et nivå der transaksjonskostnader er lave.

I skrivende stund er gjennomsnittlig transaksjonskostnad på Bitcoin blokk-kjeden 6,60 kroner. Dette er langt mindre enn det for eksempel koster å sende penger mellom banker i ulike land.

I Norge er det fremdeles gratis å sende penger mellom banker, og Bitcoin er således dyrere i bruk. Men, bankenes “gratis” transaksjoner er kun en bonus for kunder som flåes på alle andre måter. Ikke bare betaler bankkunder årsavgifter på kort. Man betaler også høye renter på kreditt, og man betaler (indirekte) en merkostnad på mellom 1 og 3 prosent på hver eneste kredittkort-transaksjon. Kredittkort, og bank, koster flesk; og det er brukerne som slutt sitter på regningen.

Velkommen til Lightning

Krugman, og Dagens Næringsliv, later til å ikke ha fått med seg at kapasitets problemet på blokk-kjedene er løst. Ja, faktisk for lenge siden men løsningen er kun nylig implementert.

Lightning er en utvidelse av bitcoin som muliggjør bitcoin transaksjoner utenom blokk-kjeden. I korte trekk fungerer Lightning som en “bank”, unntatt at her kan hvem som helst være en bank.

Lightning fungerer slik at man sender bitcoin til en slik Lightning “bank”. “Banken” utfører så transaksjoner internt for “kunder”. Når en “kunde” ønsker å sende bitcoin ut av “banken” så sendes penger tilbake til bitcoin blokk-kjeden. Dersom “banken” plutselig en dag forsvinner så er alle “kundene” allikevel garantert å få sine bitcoins tilbake.

Lightning er en genial løsning på kapasitets begrensinger i den originale bitcoin protokollen. Lightning implementerer “banker” hvor innskuddsgaranti ordninger blir helt overflødige, og kapasiteten er i praksis uendelig. Alt er garantert med matematikk og kryptografi, istedenfor sentralbanker, menn i slips og alle mulige kreditt-bevis.

Den smarte nobelprisvinneren Krugman tar med andre ord helt feil i at kryptovaluta har begrenset kapasitet og vil slite med for høye transaksjonskostnader. At Dagens Næringsliv gjengir Krugmans sitater uten å sjekke fakta er urovekkende.

Kryptovalutaene brukes ikke til noe

Krugmans andre ankepunkt er at Bitcoin fremdeles ikke brukes til noe. Svært få tar imot Bitcoin som betalingsmidler. I Krugmans egne ord:

«Indeed, eight years after Bitcoin was launched, cryptocurrencies have made very few inroads into actual commerce. A few firms will accept them as payment, but my sense is that this is more about signaling — look at me, I’m cutting-edge! — than about real usefulness. Crypocurrencies have a large market valuation, but they’re overwhelmingly being held as a speculative play, not because they’re useful as mediums of exchange.»

Her har Krugman rett. Men, det er svært vanskelig for kjøpmenn å akseptere Bitcoin som betalingsmiddel, ved siden av kredittkort og bank, når sentrale myndigheter ofte nekter å anerkjenne bitcoin som en valuta og banker stenger konto fordi man tror bitcoin kun brukes til hvitvasking. Regjeringer og banker verden rundt arbeider aktivt med å hindre bitcoin å få fotfeste blant folk flest.

The Securities and Exchange Commission (SEC) i USA blokkerte forrige uke etableringen av et bitcoin børs-fond for andre gang. Argumentasjonen var nå, som før, at risikoen for verdi manipulering og hvitvasking er for høy. Hvor bevisbyrden ligger snakkes det ikke om…

Det er et faktum at kryptovaluta kan brukes til hvitvasking, sponsing av terror og narkotika handel. Men, det samme kan sies om kontanter og bank overføringer. Forskjellen er at vi med sikkerhet kan si at banker og kontanter i over hundre år har blitt brukt til nærmest all slik ulovlig aktivitet.

Det er liten tvil om nettopp de institusjonene Krugman har arbeidet for i en årrekke gjør sitt beste for å stikke kjeppene i hjulet for å stoppe ytterligere aksept av Bitcoin.

Alle finansielle oppgaver løses idag med hjelp av mange, mange mellom-menn. Vi snakker potensielt om millioner av arbeidsplasser verden rundt og enorme beløp som står på spill for finans-eliten. De har alt å tape.

Hva er det som hindrer Dagens Næringsliv å presentere fakta, og ikke bare synsingen til en diskreditert økonom?

Følg Ymte.no