En personlig beretning om kulturell «berikelse»

Enkelte er ivrig opptatt av å hvitvaske problemene med visse innvandrergrupper.

Jeg pleier definitivt ikke å komme med egne erfaringer om innvandrere, hverken på godt eller vondt. Imidlertid har jeg opplevd episoder de to siste dagene som jeg vil dele, for hva de er verdt. Anekdoter.

Det som skjedde mandag kveld på Oppegård bibliotek (Oppegård kommune ligger ret sør for Oslo og grenser mot bydel Søndre Nordstrand) var et møte med en mørkhudet guttegjeng i 17-18-årsalderen. Jeg vet ikke om disse var somaliere men jeg mistenker det, de var ihvertfall afrikanere. Gårsdagens nye bekjentskaper på Lambertseter bibliotek er jeg imidlertid ganske sikker på var av somalisk herkomst.

Jeg bor i Oslo Syd, like på grensa til bydelen Søndre Nordstrand der blant annet Holmlia er. Jeg ser tiltakende arroganse og aggressivitet fra guttegjenger som likner på dem jeg beskriver i disse to sakene.

Dette er mine opplevelser.

For det er klart at veldig mange, trolig de aller, aller fleste vil forsøke å unngå å trekke til seg oppmerksomhet fra slike gjenger. Dette er kulturmuslimsk ungdom som vet at «deres parti» er i frammarsj, og de henvender seg til oss, de framtidige dhimmier, deretter. Det er bare forakt å spore hos disse. Og den er rasistisk.

Disse ungdommene er verken integrert eller assimiliert, og de har ingen planer om å bli det heller. Men det er klart, når de opptrer enkeltvis og i sammenhenger hvor de ikke har mulighet til å breie seg utover så vil de forstille seg.

Men kom ikke her og snakk om «takknemlighet til Norge» for alt de har fått!

NB!

Meråpent bibliotek er et tilbud der man kan bruke lånekortet sitt til å komme inn på biblioteket utenom vanlig stengetid, og at bilbioteket i denne tiden enten er helt ubemannet eller bare har en vekter som passer.

Følg Ymte.no