Essay om Filter Nyheter

Obs. En skjønnlitterær og satirisk tekst med bare en vag forankring i virkeligheten. Samtaler, situasjoner og enkelte figurer er oppdiktet for tekstens skyld. Målet med essayet er å sette et kritisk og objektivt lys på holdninger og naivitet.

Ahem…

Inne på et klamt kontor i Oslo løper bleke nerdefingre over et tastatur på en MacBook. Harald Klungtveit er i ferd med å skrive en artikkel for Filter Nyheter. Teksten handler som vanlig om høyreekstreme. Harald liker ikke høyreekstreme. De tynne fingrene hans tafser hurtig og rutinert på knappene. På skjermen dukker det opp ord som «nazister», «høyreekstreme» og «møte». Et par hårstrå fra den stadig tilbaketrekkende hårmanken faller stille ned i fanget hans. Utenfor ligger et tykt lag av smog og eksos som et lokk over Oslo. Harald skriver ivrig videre. Lyset fra vinduet gjør den grå huden i ansiktet hans nesten gjennomsiktig.

Ute i gangen står kameraten Jonas Skybakmoen og stirrer tomt ut av vinduet. Tankene til Jonas kretser i dag rundt et betent tema. Nemlig hvorfor i all verden han blir ertet for å ligne på Alfred E. Neuman. Jonas føler at han er litt sint på grunn av dette. Han ligner jo for faen ikke på Neuman, tenker han. Han forsøker å tenke på noe annet. På høyreekstreme. Jonas liker nemlig heller ikke høyreekstreme. De er så skumle. Han bestemmer seg for å skrive enda en artikkel om høyreekstreme. Den femte denne uken. Jonas synker ned på kontorstolen og begynner å skrive. «Nazister», «rasister», «islamofobi». De velkjente ordene virker betryggende på Jonas. Når han skriver om sånne ting føler han at han gjør noe viktig. Redder verden.

Samtidig i Sverige

I den lille byen Rövhålet i Sverige, like nord for Djupröven, har organisasjonen Nordfront hovedkvarter. Inne på et lite kontor der sitter Nisse, lederen for organisasjonens PR-avdeling. Han prater med Alfred som er områdesjef.

– Fan vad bra Alfred. Filter Nyheter i Norge har gett oss en stabil och bra pressdäckning de senaste månaderna. Precis som vi önskar, sier Nisse.

– Ja det här är fantastiskt. Också helt fri när den ges, sier Alfred med et stort glis.

– Skicka mig snuset. Öppna et par folköl. Vi måste fira detta, svarer Nisse.

Tilbake i Oslo

Inne på det klamme kontorlokalet i Oslo er det snart tid for lunsj. Harald Klungtveit hopper ned fra kontorstolen og gjesper. Han lunter mot kaffemaskinen og trykker på knappen. Ut fra maskinen kommer en sur guffe som kan minne om kaffe. Harald tar en slurk og finner frem matpakken. To brødskiver med svett ost som vanlig. Han går inn på lunsjrommet.

Inne på lunsjrommet sitter Jonas allerede og stirrer tomt på laptopen. Også den en Mac. Fordi det er så trendy. Jonas tar en bit av en medbragt baguett.

– Hva skriver du om i dag Jonas?, spør Harald flegmatisk.

– Høyreekstreme, svarer Jonas med mat i munnen. Uten å se opp fra skjermen på laptopen sin.

– Jeg også, svarer Harald, og tar en bit av brødskiva.

Stillheten brer seg i rommet. Det eneste som kan høres er tygging.

– Vi gjør en veldig viktig jobb, Harald, sier Jonas. Fortsatt med mat i munnen.

– Mhm. Vi redder verden.

Harald sipper av kaffen. Den smaker litt ekkelt.

Jonas lukker lokket på laptopen og slafser i seg de siste restene av baguetten. Han tygger med halvåpen munn og stirrer ned i bordet.

– Du Harald. Hvordan kan det ha seg at de høyreekstreme har blitt så populære? Man kunne nesten tro de hadde et eget PR-byrå.

– Jeg vet ikke hva som gjør det, Jonas. Men vi må fortsette å ustanselig publisere artikler om dem. Det tror jeg er samfunnsnyttig journalistikk.

– Ja. Helt enig, svarer Jonas.

Stillhet igjen.

– Vi er veldig flinke, sier Harald forsiktig spørrende.

– Kjempeflinke, svarer Jonas.

Følg Ymte.no