Flokken

Per Fugelli (RIP) sa mye slikt som en må forvente fra en fra de
rettroende rekker må kommer med innimellom. Som samfunnsmedisiner
forsøkte han å fylle den tunge oppgaven med å gi råd om utfordringer han
ikke selv forsto så mye av. Gro Harlem Bruntland er også en
samfunnsmedisiner som fra det adelige sosialdemokratiet klokelig holder
kjeft om ting hun ikke har noe grunnlag for å forstå så mye av.

Jeg vil ikke si Fugelli var direkte inkompetent; som i hans uttalelse om
at «vi må forstå at menn fra andre kulturer kan ha mindreårige barn
til koner», kan tyde på. Og i forsøket på å forklare hva han egentlig
mente så tror jeg faktisk han lyktes for en gangs skyld i å forklare
noe. Jeg tror de fleste forsto hva han egentlig mente.

Med sin tversoversløyfe spilte han rollen som den litt pussige, snåle og
veldig kloke man som ikke imponerte noen i fiskeværet utenfor Bodø. For
det var på Værøy og Røst, og i Porsanger som han bedrev legeyrket sitt
med tre år på hvert sted før han tok sin gjerning til universitet og det
offentlige Norge med jevnlige opptredener og kloke ord.

Fugelli sa noen kloke ord alle disse årene han uttalte seg. Jeg har
funnet dem, og disse har han gjentatt som det siste han hadde å si til
det Norske folk før han døde. Han snakket om flokken og at vi måtte ta
vare på flokken vår.

En flokk er en gruppe individer i et større utvalg som har et
fellesskap. En flokk har samme mål og hensikt og arbeider sammen mot
det. Det blir helt meningsløs å snakke om en flokk om en mener samrøret
mellom alle mennesker på jorden. Jeg velger å tro at Fugelli til slutt
faktisk forstod dette, og at det er fred over minnet til han Fugelli.

Følg Ymte.no