Fra sex-slave til sukkerpike

Sukkerpiken fra Iran og den norske politikeren har skapt store overskrifter i Norge den siste tiden. FOTO: Creative Commons/Public Domain.

Saken om en drikkeglad politiker og hans nye sukkerpike har dominert avis-overskriftene denne uken. Årsaken er selvsagt ikke hva politikeren har gjort galt eller ikke. Venstre-media vil bli kvitt ham. Så enkelt er det, og mer er det ikke å si om den saken.

Sukkerpiken har selvsagt også fått sin, fortjente, oppmerksomhet – og hennes person har blitt ført under lupen. Media lukter gammel mann/ung pike-sex. Slikt pirrer leserne, og det vet media å melke.

Men det er mer enn alderen på sukkerpiken som er interessant. Hun er iransk. Ja, kanskje endog en iransk spion (!).

En nærmere titt på piken levner derimot ingen tvil. Hun er, i ordets praktiske betydning, en «nobody»; hun har ikke utrettet noe nevneverdig i sitt liv. Hun er ikke rik, hun er definitivt ingen spion. Uforståelig nok har hun derimot en misse-tittel.

Piken kom til Norge først som tenåring. Hun søkte asyl fordi familien ville ha henne tvangsgiftet. Argumentet for å vinne oppholdstillatelse var enkelt: tvangsekteskapet ville føre henne inn i sex-slaveri.

Tilfellet hennes er ikke unikt. Det antas av nesten 55% av alle giftemål i verden idag er arrangert av nærmeste familie. I en stor andel av disse tvinges personene inn i ekteskapet. Norge kan selvsagt ikke ta inn alle som blir tvangsgiftet. Vi ville druknet i armer og ben om så var tilfelle.

Norske myndigheter lot seg derimot forføre av den unge piken. Eller rettere sagt: en liten gruppe godhetsposerende, venstrevridde blendahvite saksbehandlere i UD så sitt snitt til å redde denne ene piken fra et sikkert liv som sex-slave i Iran.

Det hører også til historien at da kvinnen fremdeles var et lite kvisete rumpetroll, truet hun norske myndigheter med selvmord dersom hun ble tvangssendt hjem. Truslene hjalp ikke. Hun ble satt på et fly og returnert til Iran. Iran svarte med samme mynt: hun hadde ikke riktige dokumenter for å komme inn i Iran. Noe som er ganske utrolig siden piken var iransk statsborger. Historien er så utrolig man nesten lurer på om den er sann.

Piken ble satt på nytt fly tilbake til Norge, til jubel fra media, myndigheter og fosterforeldre. Selvmordet hadde blitt avlyst, og nå kunne piken reddes allikevel! Hurra! Oppholdstillatelse og statsborgerskap innvilget.

Piken, nå kvinne, er fremdeles iransk statsborger. Dokumentene er nå i orden. Hun har ordnet seg både norsk og iransk pass og kan uten problemer besøke sine hallik-foreldre og søstre (også de sex-slaver) i Iran.

Men ikke alt er rosenrødt i Norge heller. Kvinnens inntekt er på usle 160 000 kroner i året. Det er omtrentlig hva man mottar for livsopphold og husleie hos NAV. Da er det ikke mye igjen til moteklær og annet jåleri. Dersom man i tillegg ønsker dyre flyreiser med innbakt ferie i Iran gjelder det å bli kreativ.

Med Misse tittel i lommen trenger man derimot ikke være for kreativ. Det gjelder bare å åpne seg for de rette personene. Aller helst menn med en tykk lommebok.

Før kvinnen endte opp i sofaen med hånda til vår drikkeglade politiker rundt nakken ble en viss rik pakistansk dekkselger i Oslo også invitert hjem til iraneren. Slikt er ikke tilfeldig.

Fra sex-slave til sukkerpike. Godhets-posørene i UD føler seg nok riktig så lurt. Sjakk matt, idioter.

Følg Ymte.no