Kommentar: Stedet Grong i Nord-Trøndelag

Det året to fly krasjet i hjerte av New York arbeidet jeg i Grong. Her bedrev jeg programmering for et selskap som leverte lønns- og regnskapssystemer til avløserlag. Senere også for en konkurrent hvor jeg utviklet programvare for lagring og sanntidsvisning fra sensorer til styrbare borekroner, samt utvikling av et brukersnitt for kartplotting i terrenget.

Bygda

Grong hadde trafikken fra E6 gjennom bygda frem til slutten av årtusenskiftet, da veien ble lagt om. Det førte til inntektstap i næringer som hotell- og restaurantbransjen. Beliggenheten mellom Steinkjer og Namsos (Innlandsveien) og videre mot Nord-Norge gjorde stedet til en naturlig plass for mat og hvile for reisende gjennom Nord-Trøndelag. Stedet var også et knutepunkt for kollektivtrafikk fra tog til buss og reise videre innover i Namdalen.

Stedet har innlandsklima med svært kalde vintre og det er bedrives jordbruk under gode vekstforhold i et tusenårig kulturlandskap. Hos min første samarbeidspartner i Grong befinner det seg en sirkelformet forhøyning på rundt to meters høyde. Den har en markant flate og en tydelig kant rundt. Diameteren er kanskje ti meter. Ingen har funnet ut hva den hadde for slags funksjon, men Grong var en tingplass i gammel tid. Her ble saker og stridigheter folk imellom avgjort.

Namsen

Stedet har vokst seg frem på grunn av Namsen. Dronningen av lakseelver blir den kalt. Kong Harald besøker Grong årlig under laksefisket. En jubileumsgave visstnok. Det har vært mange kongelige og adelige å fisket i Namsen, og bodd på og rundt Grong gjennom tidene. Utrykket kaksebaroner viser egentlig til disse turistene.

Villaks har vært, og er, viktig for Grong. Det var så mye av den at det i sin tid ble spesifisert i arbeidskontrakter at: «laks skulle bare serveres maks tre ganger i uka».

Kulturen

De årene jeg bodde i Grong så merket jeg det påfallende i hvor tillitsfulle folk var til hverandre. Bilene sto ulåste på kjøpesenteret og ved butikkene. Folk satte nøkkelen i døra på utsiden som et tegn på at de ikke var hjemme. Til tross for mye trafikk fra jernbane og biler i årevis før veien ble lagt om så var dette vanlig praksis slik det er/var blant folk innover i Namdalen tidligere.

En hadde en grunnleggende tillit til folks ærlighet. Å bli avslørt som tyv er noe av det mest skammelige som er. Da ville alle følge med på hva vedkommende gjør.

Namdalinger er veldig sindige og beherskede. Det å bli kalt for fuling, som andre steder i trønderlag kan oppfattes negativt, er ofte en heders-beskriving. Det betyr noe sånt som om at en virker fredelig og naiv så skal du skal trå varsomt og med respekt overfor en Namdaling. For ting er ikke slik de virker.

Strippeaften

Fordi jeg arbeidet hvert våkent minutt (som dataprogrammerere er forpliktet til) så hadde jeg behov for sosial kontakt innimellom. Det var i sosiale samkvem med sambygdinger på hotellet jeg kom dem under huden. På hotellet var praksis at når folk ble kranglete og ville slåss så ble de sent ut for å lufte seg, for så å få slippe inn igjen etter en tid. Mange måtte gjennom dette regimet flere ganger i løpet av en kveld. Som regel var det et kvinnemenneske som var årsaken. eller så hadde de drukket vin og øl (som ble bøl) og ikke øl og vin (da ble de fin), men også hjemmebrenten kunne ha feil med seg selvsagt.

Kvinnemenneske var også i fokus en gang noen hadde funnet på det geniale i å la noen som reiste rundt og viste frem underlivet sitt få opptre på hotellet. For det var en helt naken kvinne vi skulle få oppleve på hotell Grong en kveld i 2002.

For å ikke gjøre en pinlig kveld mer pinlig en den var så kan jeg kort oppsummere at det var nok ikke denne oppmerksomheten den mørkebrune dama og halliken hadde forutsett. Det ble bare spekulert og kikket på om de var anderledes der nede de brune. Ikke mange drar noe annet sted enn Namsos egentlig, så de var jo nysgjerrige. Det var jo ikke noe hår der nede, og var hun nå egentlig kjønnsmoden? Og hvor var…?

Det var mange som kom for å se dette showet, for alt nytt vekker ubegeistret nysgjerrighet i denne rolige bygda, hvor fattige og rike, fylliker og religiøse er på fornavn med hverandre. Folk ga da også høflig plass for følget da det travet ut.

Jeg tror ikke det ble solgt et eneste av de pornobladene og sexleketøyene som ble bydd frem, og heller ikke ølsalget tror jeg ble til noens rikdom den kvelden.

Følg Ymte.no