Han Tykje

Satandyrkelse (satanisme) har vært et fenomen blant de kristne siden middelalderen og er i høy grad en religion i seg selv som er til stede i dag.

Provoserende, opposisjonell og idealistisk satanisme er en ting, men finnes det en ekte satandyrkelse?

Realitetssjekk

Idealistene ser på Satan som en ond kraft som vil bistå dem som gjør onde ting. En esoterisk tilnærming hvor Satan er en reelt kraft eller vesen i en mystisk religion. Noen går så langt som å si at kirkens forestilling om ondskapen representerer det menneskelige, og favner den som en kilde til godhet og energi.

For andre er han den falne engelen, motstanderen av Gud, og den som tester menneskets tro. Vi finner referanser i fleng i semittisk monoteistisk religioner.

Middelalderen

Før han St. Olav kristnet Norge så trudde vi på guden Loke. En av Odins sønner. Loke var egentlig ikke vondt, han var bare jævlig og likte å drive faenskap med de andre gudene.

Den katolske kirken ble veldig opptatt av Satan og hvordan han besatte mennesker.

Perversitetene kunne få fritt utløp hos forskrudde prester med å bedrive eksorsisme. Dessverre så har de sluttet med det i dag (de sier så i alle fall) katolikkene, for det kunne trengs noen eksorsister i dag. Særlig i kakkolikkenes sine egne rekker.

Hvem er Satan?

Vi får noen hint i Johannes åpenbaring om hvem som er Satan. Den ikke kristne (antikrist) eller motstanderen av Kristus (Gud) er dyret (Satan) i evangeliet. Når han kommer skal han regjere i tusen år.

Ganske åpenbart er både humanetikere og muslimer antikrist. At Paven som driver å lefler med Islam er Antikrist, den som djeveldyrkerne venter på, er ikke usannsynlig, men andre kandidater er også til stede i dagens mediebilde.

Følg Ymte.no