Siden det er lørdag har vi tatt en helgeprat med Stig Finslo, direktør for utgiverspørsmål og samfunnskontakt i Amedia. Temaet for helgepraten er den mye omtalte Resett-kontroversen som oppsto da Resett publiserte meningsinnhold fra Ymte som en nyhetsartikkel. 

Artikkelen som opprinnelig ble publisert på Ymte handler om hvordan redaktør Erik Sønstelie i Oppland Arbeiderblad brukte egen avis til å drive politisk aktivisme. Med at han invitere til en demonstrasjon i Gjøvik den 7. oktober i fjor.

Demonstrasjonen som redaktøren inviterte til gjennom egen avis var mot en politisk gruppe som heter Sian. Verken jeg eller andre som skriver for Ymte har særlig inngående kjennskap til grupperingen Sian og hva de står for, men vi vet at de er kritiske til islam og at de støtter Israel og israelmisjonen.

Hva gruppen står for eller ikke har aldri vært viktig for saken. Det som førte til at Ymte omtalte hendelsen kritisk og skarpt, er det prinsipielle i at et mediehus engasjerer seg direkte i politisk aktivisme. Vi ville reagert på samme måte om det var en annen politisk gruppe – som AUF, Nordfront eller Tjen Folket.

Les også: Redaktør laget opptøyer i Gjøvik lørdag

Kaotisk demontrasjon

Demonstrasjonen som Oppland Arbeiderblad inviterte til kom raskt helt ute av kontroll. Flere demonstranter ble pågrepet av politiet. Noe som også ble grundig omtalt av medier som NRK. I ettertid har enkelte blitt dømt for vold mot politiet i forbindelse med demonstrasjonen. Ymte har så langt sett, og omtalt, én dom i saken.

Les også: Antirasist dømt for vold mot politiet etter opptøyene i Gjøvik

Vi fikk tak i videoopptak og fotografier fra demonstrasjonen i Gjøvik veldig tidlig. I tillegg fikk vi en rekke vitneforklaringer på telefon fra folk som var på stedet. Vi fikk også kontakt med kilder som kunne uttale seg om hvordan materiell og effekter som demonstrantene fikk, ble finansiert av Oppland Arbeiderblad.

Ett fett for Resett

Dagen etter at Ymte hadde publisert den omtalte teksten, som var merket som meningsinnhold på grunn av at det delvis inneholdt kommentarer, ble jeg kontaktet av Resett. De syntes teksten var bra og ville låne den. Noe de selvfølgelig fikk lov til. Alle som vil låne innhold fra Ymte får som hovedregel lov til det.

Resett gjorde imidlertid én sentral feil. De publiserte artikkelen uten å merke den som kommentar/meningsinnhold. Noe som kan skyldes mangler i CMSen de bruker på nettsiden.

Jeg har selv måttet tukle med kode for å få ting omtrent riktig på Ymte.

Etter at artikkelen ble gjengitt av Resett, startet venstreaktivister i Oslo-området å klage i sosiale medier. Eksempelvis på Twitter. Eldgamle skjermdumper fra ting som jeg mer eller mindre seriøst hadde skrevet til bekjente i lukkede grupper på Facebook, ble trukket frem som et våpen. Noen av skjermdumpene var fra 2010. Syv år gamle på tidspunktet. Resett skulle tas, og jeg skulle være redskapet de brukte.

Resett ble presset til å fjerne artikkelen de lånte. Men fulgte opp saken i ettertid.

Klage til PFU

I etterkant av Resetts publisering av artikkelen har venstreaktivister angrepet Resett omtrent uten stopp. Blant disse venstreaktivistene finer vi tidligere Amedia-redaktør Gard Michalsen, som nå driver Medier24. Michalsen tilhører et sosialistisk nettverk rundt nettstedet Radikal Portal, og han deltok aktivt i videreformidling av rykter og udokumenterte påstander om meg som Radikal Portal publiserte. En god del av disse tingene er ikke i nærheten av å være sannferdige.

Stig Finslo og Amedia har i etterkant av at Resett lånte artikkelen fra Ymte, klaget Resett inn til PFU. Videre har Finslo kommet med påstander om at Resett (og dermed Ymte) publiserer «falske nyheter».

Noe både Finslo og andre må ha lov til å mene. Men her i Ymte føler vi likevel at det er på sin plass å drøfte saken på en sivilisert måte.

Blant annet er det greit å belyse noen momenter som til nå ikke har kommet til overflaten.

Hendelse og omtale

Under demonstrasjonen som kom ut av kontroll på Gjøvik, ble det gjort omfattende mengder videoopptak som dokumenterer hendelsen. I tillegg ble det tatt en større mengde fotografier som viser hva som skjedde.

På fotografiene og i videoopptakene kan man tydelig se redaktør Sønstelie stå iført demonstrantenes t-skjorte. Man kan også observere på fotografier at Sønstelie står og omfavner demonstranter, som på videoopptakene skriker trusler, spytter og oppfører seg aggressivt og truende. Ymte valgte å omtale dette som «frekventering». Hva man ellers skal kalle det er jeg usikker på.

Kanskje jeg burde kjøpe en tykkere ordbok.

For den som ønsker å se et videoopptak fra hendelsen så legger jeg dette ved her:

«Falske nyheter»

Når jeg tar kontakt med Stig Finslo lørdag formiddag, viser det seg at Finslo er en hyggelig og veltalende mann med østlandsdialekt. Ganske annerledes enn det hvesende kommunistiske monsteret som jeg hadde forestilt meg på forhånd.

Jeg spør Finslo om jeg kan sende ham noen spørsmål på e-post. Noe Finslo går med på.

Spørsmålene omhandler uttalelser som Finslo skal ha kommet med i klagen til PFU. Uttalelsene fra Finslo er også gjengitt av Medier24. Som naturligvis ikke går dypere inn i saken.

I en artikkel publisert av Medier24 kan vi lese at Stig Finslo uttaler følgende i klagen til PFU:

– Flere av disse opplysningene er faktiske feilaktig og uten rot i virkeligheten, for eksempel opplysninger om redaktør Sønstelies private omgangskrets. Resett formidler med dette ukritisk falske nyheter eller «alternative fakta».

En uttalelse som jeg ønsker å se nærmere på. Så jeg følger den opp med å stille følgende spørsmål til Finslo:

– På hvilket grunnlag kan du/dere hevde at hendelser som er grundig dokumentert med fotografier, videoopptak og en lang rekke vitneforklaringer er «falske nyheter»?

– Spørsmålet er upresist og avspeiler ikke det jeg faktisk har sagt og skrevet om saken Resett publiserte, og som du som nå spør har skrevet. Jeg har påpekt at saken fremstår som en blanding av fakta og kommentarer og at den inneholder en rekke påstander som ikke har rot i virkeligheten, skriver Finslo, og fortsetter:

– Disse grunnløse forholdene blir fremstilt som fakta og nyheter. Siden de er grunnløse er de dermed falske nyheter. Jeg har i min klage til Pressens Faglige Utvalg pekt konkret på at dette for eksempel gjelder en påstand om redaktør sønstelies private omgangskrets og fritidsaktiviteter. Og påstanden om at dette var hans demonstrasjon

Vel, som vi kan se fra svaret til Finslo så reagerer han på følgende formulering fra artikkelen Ymte publiserte:

Sønstelie delte deretter ut plakatene og t-skjortene til aggressive demonstranter. Demonstranter som tilhører et ekstremt miljø som Sønstelie selv frekventerer på fritiden.

Nedenfor kan vi se et fotografi som viser hvordan Sønstelie står og omfavner en av de sinte demonstrantene. Vi håper for Guds skyld at Sønstelig har fri, og at han ikke står der slik i arbeidstiden. Det ser ikke ut til at han akkurat utfører redaksjonelt arbeide der han står med ryggen til kameraet.

FREKVENTERING?: Hva er det redaktør Sønstelie gjør her, om ikke frekventering? FOTO: Privat

Videre reagerer Finslo på følgende formulering i Ymtes artikkel:

I tumultene som oppstod som resultat av redaktør Sønstelies demonstrasjon ble minst én politimann skadet.

Som kjent ble to politimenn utsatt for vold i forbindelse med demonstrasjonen. Under rettssaken som Ymte omtaler i en annen artikkel (se link lenger oppe), kommer det frem at politimannen som ble utsatt for vold hadde smerter i ryggen i ettertid, og må gå til kiropraktor på grunn av dette.

Videre har NRK omtalt redaktørens oppfordring til folk om å delta på motdemonstrasjonen.

OPPFORDRET: NRK skriver at Sønstelie oppfordret folk til å demonstrere mot den politiske gruppen som holdt tale i Gjøvik. FOTO: Faksimile fra NRK

Her er det allerede på det rene at politifolk ble skadet under demonstrasjonen, samt at Sønstelie oppfordret folk til å delta på demonstrasjonen. Det er på det rene at Sønstelie fikk laget effekter og klesplagg til demonstrantene, samt at effektene ble finansiert av avisen Oppland Arbeiderblad.

Videre viser fotografier at Sønstelie (forhåpentligvis på fritiden sin) står og frekventerer de sinte demonstrantene. Demonstranter som objektivt sett utgjør et ekstremt miljø, deres aggressive adferd tatt i betraktning.

Jeg mener det derfor blir veldig søkt å omtale dette som «falske nyheter».

Kildevern og anonymitet

Vi følger opp med flere spørsmål til Stig Finslo.

Da med bekgrunn i følgende sitat fra en artikkel hos Medier24:

Finslo skriver blant annet i klagen:  Etter det jeg kan se redegjøres det ikke i artikkelen for hvilke kilder opplysningene stammer fra, og det er åpenbart ikke gjort forsøk på å kontrollere om opplysningene som formidles er korrekte eller ikke.

Artikkelen blander faktiske opplysninger og kommentarer. Det er ikke grunnlag i stoffet eller i faktiske forhold for de opplysningene som kommer frem i overskrift og ingress, og redaktør Sønstelie har ikke fått anledning til å imøtegå/kommentere de angrep og beskyldninger som fremsettes om ham. 

Jeg tolker dette som at Finslo og Michalsen vil snuse i kildene som ble brukt til å få vite at Oppland Arbeiderblad finansierte materiell til demonstrantene.

– I klagen og i artikkelen til Medier24 etterspør du/dere identiteten til to kilder Ymte har brukt, og som av gode grunner ønsker å være anonyme. Hvordan kan dere etterspørre at vi bryter med kildevernet?

– Jeg er ukjent med hvilke kilder du som skribent av Den Resett-publiserte artikkel må ha hatt. Og jeg har aldri oppfordret eller tatt til orde for at noen skal bryte kildevernet.  Det jeg har påpekt er at det i artikkelen ikke redegjøres for kildegrunnlaget, slik presseetikken legger til grunn, og at Resett, som ansvarlig for publiseringen ikke selv har gjort forsøk på å kontrollere opplysningene.

Finslo fortsetter med følgende:

– De [Resett red.anm.] har kun basert seg på artikkelforfatterens, din, beskrivelse og den sammenblandingen som skjer mellom fakta og påstander/meninger som skjer, og fremstilt dette som en nyhetssak. Noterer at ditt spørsmål legger til grunn at artikkelen er et journalistisk nyhetsprodukt laget på journalistiske premisser og ikke en kommentarartikkel.

Med andre ord ser jeg og Finslo samme sak fra ulike vinklinger. Kildevernet gjør at jeg ikke kan gjøre noe som helt, eller delvis, røper identiteten til kildene som ble brukt. Jeg skal innrømme at slik bruk av anonyme kilder bør unngås, men når de ønsker å være anonyme så må jeg kunne garantere for at de forblir det. Her er det snakk om mennesker som har lagt sin lit til at de kan forbli anonyme. Noe jeg plikter å etterfølge uansett hva.

Hva gjelder øvrige kilder, så er dette i hovedsak en rekke vitneforklaringer, videoopptak og fotografier, artikler fra Oppland Arbeiderblad selv, og en rettsavgjørelse. Jeg vil tro at disse kildene er relativt åpenbare.

For ordens skyld så kan jeg understreke at den opprinnelige artikkelen som ble publisert på Ymte er en kommentarartikkel. På grunn av den formen og de retoriske virkemidlene som er brukt.

Dessuten er det ingenting galt med å basere en kommentarartikkel på research og redaksjonelle forarbeider. Slike kommentarartikler er en veldig gammel sjanger, og brukes fortsatt innen sportsjournalistikk. Men ikke så mye for aktuelle nyheter. Særlig ikke i Norge.

Om troverdighet og fremtiden

Jeg tar likevel selvkritikk på et par områder. Jeg burde ha ringt Sønstelie og spurt hva i all verden som gjør at han bruker avisens penger på å drive med slike aktiviteter på fritiden. Samt hvordan han selv hadde reagert dersom jeg var redaktør i en avis som Oppland Arbeiderblad, og jeg delte ut materiell med avisens logo til demonstrerende nynazister.

Prinsipielt er det veldig sammenlignbart.

Jeg lurer også på hva Sønstelie har å si til Vær Varsom-plakaten punkt 1.1. Et punkt ingen til dags dato har blitt felt for brudd på. Merkelig nok, når man ser hvordan aviser som Oppland Arbeiderblad tar slike klare standpunkt mot politiske interesseorganisasjoner. Uavhengig av hva disse interesseorganisasjonene måtte stå for eller ikke.

Uansett… gjort er gjort, og jeg er villig til å respektere en fellelse for dette i PFU. I fremtiden vil ikke Ymte gjøre flere slike feiltrinn. Veldig tankeløst og forhastet av meg.

Jeg følger opp med et siste spørsmål til Finslo:

– I hvilken grad mener dere Oppland Arbeiderblad fortsatt har tillit hos den delen av befolkningen som dere har tatt såpass kraftig avstand fra? Vil det være vanskelig å forholde seg til disse som kilder i andre saker i fremtiden?

– Spørsmålet bygger på en premiss jeg ikke aksepterer. Jeg kan vanskelig se at en avis som tar standpunkt og formidler sitt standpunkt og meninger i kommentarer, mister troverdighet og tillit som følge av det, skriver Finslo, og han fortsetter:

– Jeg forstår heller ikke spørsmålet og formuleringen «dere har tatt så kraftig avstand fra». Du sikter vel her til meg eller Amedia. Vi har ikke tatt standpunkt i saken, slik Oppland Arbeiderblad har gjort og må ha sin fulle frihet til å gjøre. Det som har skjedd er at jeg har klaget inn Resetts omtale av saken som brudd på de presseetiske retningslinjene. Det handler om den journalistikken Resett står ansvarlig for, ikke om episoden på Gjøvik og dem som var involvert i den, skriver Finslo, før han avslutter:

– Og den klagen står ved lag.

Janei. Her er det vel snarere snakk om aktiv demonstrasjon, og ikke bare om meninger i kommentarer i avisen.

Finslo aksepterer tilsynelatende ikke at den delen av befolkningen som Oppland Arbeiderblad har tatt klart avstand fra, ikke vil kunne være nevneverdig samarbeidsvillige i fremtiden som kilder angående andre saker som ikke er relaterte til denne omtalte hendelsen. Når folk opplever at mediene tar klart parti i en sak, så forsvinner som kjent tilliten. En tillit mediene er avhengige av for å kunne oppfylle sitt samfunnsoppdrag.

Vær Varsom-plakaten sier følgende om akkurat dette med uavhengighet og troverdighet:

«2.1 Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold og avgjør med endelig virkning spørsmål om redaksjonelt innhold, finansiering, presentasjon og publisering. Redaktøren skal opptre fritt og uavhengig overfor personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innholdet. Redaktøren skal verne om redaksjonens produksjon av fri og uavhengig journalistikk.»

Hvorvidt dette ikke er relevant for Oppland Arbeiderblad, eller om de bare ønsker å overse det, er vanskelig å si noe konkret om. Men det er åpenbart at jeg neppe ville snakket åpent med en avis som hadde hengt meg ut og arrangert en motdemonstrasjon dersom jeg skulle holde en offentlig tale.

En kommentar om PFU

Alt dette tatt i betraktning så ser jeg frem til at saken jeg skrev og publiserte på Ymte blir behandlet i PFU, uten at jeg får anledning til å gjøre rede overfor PFU hva som faktisk har skjedd og ikke. Det i seg selv er prisverdig.

Hva gjelder retorikken i artikkelen jeg skrev så skal jeg innrømme at den er stjålet.

Stjålet fra artikler som VG, NRK, Aftenposten, Filter Nyheter og Oppland Arbeiderblad selv har brukt når de omtaler politiske interessegrupper som de ikke er nevneverdig begeistret for. Jeg har klippet og limt litt, og byttet ut objektet i setningene.

At ansatte i norske medier, samt norske medietopper, ikke liker smaken av egen medisin synes jeg er fantastisk underholdende.

Videre ønsker jeg å spille litt på en frifinnelse i PFU mot Filter Nyheters omtale av et politisk møte i Oslo. Hvor Filter Nyheter blant annet hadde brukt private familiebilder uten tillatelse, og hvor de som ble anklaget for å være høyresktreme ikke fikk komme til orde med samtidig imøtegåelse. Noe PFU mente var helt kosher.

En fellelse av Ymtes sak om opptøyene i Gjøvik vil dermed felle mange saker i norske medier indirekte. Det vil også etterprøve at PFU er inkonsekvente og partiske grunnet subjektive antipatier og sympatier.

Jeg har stor respekt for presseetikken som sådan. Men jeg har lært at besetningen i PFU ikke er stort å respektere. Slik jeg ser det er de bare en gjeng tullinger som for det meste har blitt kvotert inn i karrieren sin gjennom sine politiske sympatier og lojalitet til venstresiden. Noe som i og for seg bare er en tragedie.

Følg Ymte.no