Hvilken massemorder er slemmest?

I 2011 massakrererte Jens sivile mål i Libya for treningens skyld. Senere samme år massakrerte Anders sivile mål i Norge.

Er Jens eller Anders slemmest? Kan begge være like slemme? La oss se nærmere på det her.

Ymte vil argumentere for at et drap er et drap. Uansett om drapet blir begått av en som kaller seg statsminister i Stoltenberg II, eller justitiarius i Knights Templar. Poenget er at liv blir tatt. Sivile liv.

Jens drepte sivile med å slippe hundrevis av bomber fra fly. Anders drepte sivile med å bombe fra bil, og skyte med automatgevær.

Enkelte vil nok hevde at Anders er slemmere enn Jens. Årsaken til dette er at norske TV-seere er kondisjonerte til å tro at massedrap er greit, så lenge det blir utført av en organisasjon med tilsynelatende trivelige menn i dress. Menn som smiler til folk via TV-skjermen og bilder i mediene.

Men det er for Guds skyld ikke greit

Å støtte eller vise sympati til Jens og organisasjonen til Jens, er selvfølgelig nøyaktig like betenkelig som å støtte og vise sympati til Anders og organisasjonen til Anders. Dette fordi den objektive skylden for massedrap er den samme. Forskjellen er at organisasjonen til Jens trolig har drept flere enn organisasjonen til Anders – men her snakker vi om moralsk hårkløveri.

Noen bør derfor ta godt tak i skuldrene på norske TV-zombier og riste dem godt. Noen bør knuse TVene deres. Slik at de kanskje våkner fra den 1984-aktige tilstanden de lever i. En tilstand hvor de oppfører seg som om den ene massemorderen er verre enn den andre. At Anders liksom er verre enn Jens, bare fordi TVen og det smale segmentet av medier folk i Norge blir påtvunget forteller dem det.

Objektivt sett er nemlig Jens og Anders like ille. Begge har drept. Barn, voksne, eldre, syke, friske og ufødte. Sikkert noen geiter og kattunger også, om man skal være ekstra nøye.

Dobbeltmoral

Så hva er det som får folk til å trekkes mot organisasjonen til Jens? Svaret på det er komplisert, men Ymte kan fremlegge en hypotese basert på sosiologiske grunnprinsipper. Den franske sosiologen Pierre Bourdieu bruker ordet doxa om det folk tar for gitt, og det doksiske felt om de oppfatninger og den tro folk ikke stiller spørsmål ved. Altså vedtatte sannheter som ikke nødvendigvis er helt sanne. Men som har blitt vedtatte sannheter fordi det er normalen i en gitt gruppe eller et gitt samfunn.

Kort forklart er den irrasjonelle troen på at Anders er verre enn Jens plassert i det såkalte doksiske feltet i det norske samfunnet. Objektivt sett derimot, er verken Jens eller Anders bedre eller verre enn den andre. Men offentligheten er kondisjonert til å tro det.

Hvordan slike irrasjonelle sannheter blir etablert forklares også med teoriene til Noam Chomsky i boken Manufacturing Consent: The Political Economy of the Mass Media (1988). Her går Chomsky inn på hvordan massemediene egentlig fungerer som et propagandaapparat for etablissementet. For økonomiske og politiske interesser som befinner seg i, rundt og bak mediene.

Når mediene begynner å spy ut påstander om at Anders er verre enn Jens, så har ikke den gjengse borger noen særlig mulighet til å motsi seg dette utsagnet. Det enkleste er nemlig å ta dette for god fisk, uten å tenke mer over det.

Følg Ymte.no