Mediene – en oppsamlingsplass for psykopater?

Frister det med en ny jobb? Er du på jakt etter å skifte yrke?

Vil du tilbringe dagene sammen med straffedømte voldtektsforbrytere, svindlere, voldsmenn, rusmisbrukere, alkoholikere, pasienter fra tungpsykiatrien og seksuelle predatorer? Vil du attpåtil ha en usikker arbeidsplass hvor du utsettes for drapstrusler, og hvor alle dører må være låst hele tiden?

Nei vi snakker ikke om å jobbe i fengsel. Men om å jobbe i norske mediehus.

Bli journalist da vel!

Norske medier har den siste tiden vært åsted for en tilsynelatende endeløs rekke skandaler.

Historier om alt fra vold og mishandling, til grov seksuell trakassering og overgrep på arbeidsplassen, har kommet frem i lyset.

Ledere og mellomledere i norske mediebedrifter står i kø for å «legge seg flate» og «beklage at ingenting ble gjort».

Samtidig velter de mest forkastelige historier frem om arbeidshverdagen til ansatte i mediebedriftene.

Toppen av et isfjell

Historiene som har kommet for dagen den siste tiden kan virke utrolige. Rett ut vanvittige.

Likevel er det mye som tyder på at det til nå bare er toppen av et isfjell som har kommet frem.

Ymte har derfor tatt på seg arbeidshanskene, og begynt å grave litt i hva slags figurer som befinner seg i norske mediebedrifter.

Eksempelvis har NRK flere ansatte som er dømt for vold. Blant annet fra en lite omtalt sak – hvor to menn tilknyttet NRK banket en ung mann helseløs i Finnmark for noen år siden.

NRK har også en medarbeider som er dømt for uaktsomt drap, etter å ha knust en kollega med en varebil.

Videre er det gjort kjent for Ymte at en mann som nylig ble funnet skyldig i voldtekt av en ung kvinne fortsatt jobber i NRK.

Rus og psykiatri

En profilert ansatt i NRK har alkoholproblemer. Noe jeg selv har observert under en rettssak i Trøndelag. Hvor NRK-medarbeideren stinket av alkohol inne i rettssalen, og kjeftet høylytt på meg da jeg hysjet på vedkommende da hen laget støy under vitneforklaringene.

En tidligere ansatt i Dagbladet (uvisst hvor vedkommende jobber nå) skal ha omfattende problemer med misbruk av blant annet hasj og piller.

En tidligere redaktør i Varden var alkoholiker.

En ansatt i Aftenposten har tilbragt mange år som pasient innen tungpsykiatrien.

Gjennomtrekk og vantrivsel

Gjennomgående for de aller fleste norske mediebedrifter er den påfallende gjennomtrekken av ansatte.

Folk bytter tilsynelatende arbeidsplasser oftere i mediene enn i andre bransjer. Årsakene til at de ansatte flyr fra kuruke til kuruke slik er for meg ukjent. Kan det være at de ikke trives? Trolig.

Selv har jeg prøvd meg som journalist i flere mindre redaksjoner. Jeg trivdes ikke. Dagene gikk med til å dagdrømme om hvor godt det skulle bli å komme hjem. Attpåtil mener jeg at jeg var langt heldigere enn om jeg hadde havnet i en av de store svovelpølene.

De store svovelpølene av noen redaksjoner – med sikkerhetsglass i vinduer og dører, og vektere som patruljerer rundt.

Tålmodighet jeg ikke har

Det kreves åpenbart en spesiell type mennesker som kan holde ut på arbeidsplasser som norske medier. Mennesker med tilstrekkelig tålmodighet og stoisk ro.

Mennesker som evner å omgås seksualforbryteren i sportsredaksjonen, og den stupfulle alkoholikeren inne på redaktørkontoret. Som evner å høre på feministen på desken når hun baksnakker «hun drittkjærringa som frilanser».

For ikke å glemme krampesosialiseringen i lunsjen, hvor alle må høre på en SJW som mener politiet er rasister og nazister. Eller (for TV2 sin del) sitte og småprate påtatt med en av de betenkelige figurene som Aleksander Schau har presentert for offentligheten.

Sånt krever en sterk psyke; og et lønnsnivå som norske medier ikke kan tilby.

Alternativene

Når jeg, som den slasken jeg er, opplever å ikke ha råd til en ny og fin Tesla, så tenker jeg på hvilket helvete jeg hadde måttet gjennomgå for å hatt råd til en slik. Jeg tenker på det med gru.

Jeg hadde aldri fungert i et arbeidsmiljø som norske mediebedrifter består av. Alle gærningene og psykopatene ville gjort meg dypt deprimert.

Trolig ville jeg blitt suicidal av en slik arbeidshverdag.

For meg er det viktigere med livskvalitet enn med penger og prestisje.

Følg Ymte.no