Resett har offentliggjort navnet på samfunnstoppen i Tromsø som er mistenkt for å ha misbrukt sin stilling til sex med ungdommer. Offentliggjøringen vekker forargelse hos enkelte. En forargelse som har en dobbelmoralsk undertone. For er det ikke mange fra den samme organismen, som ikke nølte med å hugge Trond Giske for bare kort tid siden, som kritiserer Resett?

Foto: Lennart Perlenhem/norden.org, Svein Ludvigsen, fiskeriminister och samarbetsminister, Norge (Bilden ar tagen vid Nordiska radets session i Oslo, 2003)CC BY 2.5 DK

Pressens selvpålagte faglige ansvar er å melde om kritikkverdige forhold i samfunnet, og ikke la seg påvirke av ytre press. Et særlig ansvar har en for å rapportere om maktmissbruk.

Når beskyldninger om at identifiseringen av samfunnstoppen Svein Ludvigsen, tidligere minister i Bondevikregjeringen, fylkesmann og banksjef, går på at en bryter etablerte presseetisk prinsipper, så glemmes det at hovedstrømsmedia mange ganger tidligere, før en rettskraftig dom eller tiltale foreligger, har identifisert siktede i alvorlige straffesaker.

Alvoret i denne saken kan ikke under-kommuniseres. Det er tatt ut siktelse mot mannen, noe det ikke er mot Trond Giske. Ingenting tyder på at det finnes straffbare forhold i det Giske har begått. Å være drittsekk er ikke straffbart.

Så om det kommer en tiltale og dom kan vi vite hva vi har å forholde oss til angående Ludvigsen.

Når det gjelder Trond Giske så tyder ingenting på at hverken tiltale eller domsavsigelse blir annet en folkets dom. Det er problematisk i en rettstat hvor den fjerde statsmakt skal være pressen!

Følg Ymte.no