Ta tilbake kontrollen

Personlige datamaskiner er allemannseie og brukes til korrespondanse, handel og til svært personlige ting. Elektroniske bokser med programvare brukes til å uttrykke følelser, tanker, og selvsagt til økonomiske disposisjoner. Det mest private innhold egentlig.

Er de trygge dine enheter slik at de hindrer innsyn og misbruk av deg som person?

Internett brukes til banktjenester, helse, NAV-tjenester, kontakt med politiet m.m. Og selvsagt også til personlige kommunikasjoner. Både til det mest personlige mellommenneskelige, og til ting du vil dele med andre. Er e-posttilbyderen din råtten, og lekker de offentlige systemene du bruker, så er det lite du kan gjøre med det. Men din personlige enhet – den kan du ha full kontroll over. Har du det?

Internett 

Bakgrunnen for Internett har mange fantasifulle forklaringer. Jeg skal ikke gå inn på noen spesielle men kort oppsummere for hovedtrekkene i internettets forhistorie.

Utover i den kalde krigen så ønsket det offentlige USA og utarbeide overvåking for å kunne forutsi en trussel mot USA fra fiendtlige land. Metoden var kort fortalt å lytte på radio og kablet telefon, samt analysere innhold i brev en fikk kloa i og ut fra innholdet i radio, telefon og brev kunne gi en analyse på om fiendtligheten mot USA var på et slikt nivå at et angrep var i vente. De var paranoide sett i lys av det overraskende angrepet på Pearl Harbor bl.a.

Forskningsgruppen som utredet dette innså raskt at dette ble en umulig oppgave da det ville kreve så mye mannskap og systematisering av enorme mengder informasjon at hele det ble avsluttet. Selv med kraftige computere og mengder av terminaler så var det ikke en menneskelig oppgave mulig. En anså også at det neppe var realistisk å oppnå et pålitelig analyseresultat.

Forskerne flyttet seg over i stillinger innen universitetene hvor deler av gruppen fortsatte med utvikling av datateknologi. En stor del av dem var pionérer innen utviklingen. Ingen nevnt og ingen glemt.

Etter hvert fikk vi Internett protokollen (IP) som består av spesifikasjoner (protokoller) på hvordan data skal sendes imellom maskiner. Alle data på Internett inneholder, (utenom de data som sendes selvsagt) informasjon om hvor de kommer fra og hvor de skal, og fra hvilken maskin datapakken sist var innom. Det er dette som kalles routing, og som gjør at data kommer frem så lenge den neste i kjeden har en vei videre til mottaker.

Klienter

Som vi ser så har vi liten kontroll på hvem som kikker oss i kortene (dataene) vi sender fra oss og mottar. Vi kan beskytte innholdet med kryptering, men hvem vi er (eller adressen vår) populært kalt IP adresse, og hva vi mottar er faktisk noe en hver kreativ pode på gutterommet kan overvåke med å plassere seg i kjeden av maskiner et sted på internettet.

Fordi det er åpent og fult mulig å dekryptere det meste om en har nok maskinkraft. Det vil kreve noen tusen år med de kraftigste maskiner på de beste algoritmer før dekrypteringsnøkkelen avsløres riktignok.

Krypteringnøkkelen ja!

Hvor og hvordan er den ivaretatt? Selv om en kan vite hvilken maskin noe ble sent fra og til hvilken maskin den skal på internettet, så vet en ikke hvem som sitter bak maskinen uten å ha tilgang på funksjoner du neppe vil andre skal kunne slå av og på som de ønsker som kamera og mikrofon.

Så i noen artikler nå fremover nå så skal jeg vise til mulige trusler mot din personlige integritet og hvordan du kan beskytte deg best mulig.

Følg med.

Følg Ymte.no