Marshall McLuhan var en særing. Han hadde et pespektiv og meninger som vanskelig absorberes uten at man føler for å hensette seg i en tilstand som ikke er bra for én. Tungt stoff å lese med andre ord.

Jeg skal ikke skryte på meg å ha lest annet enn utdrag og oppsummeringer av hans arbeid. Overfladisk som jeg er.

En bok som jeg har lest, eller riktigere sagt sett er boken The Medium is the Massage: An Inventory of Effects.

Tekster illustreres oftest med bilder for å visualisere innholdet på et eller annet vis. Denne boken ble initiert av Quentin Fiore, en grafisk designer mye brukt utover 60 tallet, og som McLuhan var han visjonær – om man kan bruke det ordet.

I kunstbøker så blir teksten brukt som forklaring til hva man ser på. Det kan være litt vanskelig å plassere dette verket. Er det kunst, litteratur, eller noe annet? En bruksanvisning kanskje?

Boktittelen

Tittelen på boken skulle egentlig være en konklusjon McLuhan hadde kommet til i sitt arbeid. The Medium is the Message.

Det første opplag ble levert med skrivefeilen hvor message var blitt massage.

Om det var manglende økonomi, eller det som fremstår som en utilsiktet profeti, kan det spekuleres rundt. Verket beholdt tittelen i nye opplag og inngår som en del av det McLuhan la frem for oss. Massage blir sammensetning av ordet mass og age.

Han anerkjennes som en som forutså Internet og World Wide Web. Betydningen det ville få for sosialt liv og samfunnsfunksjon. Blant andre ting som han forutså var at computeren, eller kretskort ville bli en forlengelse av ryggmargen.

At døve kan høre, blinde se og lammelser overkommes med elektronikk operert inn i hjernen virker ikke så imponerende forutsett i dag, men tenk på at dette var en tid hvor mekaniske skrivemaskiner ble brukt til å trykke lesbar skrift.

ISBN 1-58423-070-3 eller Public Domain

Følg Ymte.no